Muggen dag i vakre Colorado

I dag var første dagen av turneringen vår i Colorado. Sol fra skyfri himmel og god ballkontakt, det lå til rette for en god runde. Men det blei en lei dag på golfbanen. Det startet ut bra, men driveren var ikkje på lag og etter hvert smittet det over på resten av spillet. Eg avsluttet runden med en shank på hull 17 og en lost på hull 18, så då var det bare å signere scorekortet og komme seg på driving rangen. På driving rangen satt slagene som de gjorde før runden og spillet føltes bra igjen. Det skal bli spennende å komme ut på banen i morgen. Eg er litt sjokkert over scoren eg fikk, sjøl føler eg at eg hadde potensiale til å gå lavt i dag. Men runden min i dag telte ikkje for laget, så det er blanke ark i morgen, ny dag på jobben.
Banen er utfordrene, greenene er harde og utrolig raske. Standen på banen er upåklagelig og det er en glede å få spille her. Gleder meg til de to neste dagene.
Det eneste eg vil utsette litt på er at det er utrolig langt å gå. 99,9% av alle baner i USA er laget for å kjøre golfbil, når man skal ut å gå disse banene blir det fort noen ekstra meter. Det hjelper ikkje så veldig mye at lyften er tynn, føles som en har det værste astmaanfallet bare man rusler opp en bakke. I tillegg brukte vi seks timer på de 18 hullene vi spilte i dag, helt forferdelig. Venting på nesten hvert eneste slag, men det er sånn det er i college golf. Mens vi ventet fikk vi i alle fall tid til å nyte den fine naturen mer, litt syreliv var det også. Så to slanger, en harepus, mange fugler og noen jordekorn.
Ellers verdt å nevne fra Colordo er at vi spiste middag i Beaver Creek i går, det var ganske kult. Følte meg nesten som Aksel og gjengen. Her hadde de skiheiser som gikk ut fra hotellresepsjonen, bare for å gjøre det ekstra lett for gjestene. I kveld mens vi spiste middag var Jens Stoltenberg på BBC direkte og snakket om terrorangrepene. Det var et stolt øyeblikk i mitt liv som norsk statsborger, eg måtte ta et bilde, noe de andre synes var latterlig. Men de var enstemte på at Jensemann var det kjekkeste statsministeren, så det var jo en liten seier i seg sjøl. No må eg grave meg sypt inn i økonomiboken min før eg skal restituere meg for i morgen, starttid 10:00.

Snø, sol, snø, sol = Colorado

Har akkurat våknet fra første natt i Colorado. I dag skinner solen, men det er ikkje mer enn 1ºC ute. Vi skal ha innspill i dag klokken 13 lokal tid, så vi skal opp å trene litt først. Stedet kor vi er ligger på omtrent 2500 m.o.h, luften er tynn og visstnok går ballen omtrent to køller lenger enn vanlig. Det er ikkje feil, kommer til å føle meg mandig med all den distansen eg får. Banen er et godt stykke lenger også, så det går vel noenlunde opp i opp.

På veien hit i går landet vi i Denver, som ligger i «lavlandet» i forhold til Vail. Vi kjørte oppover fjellet i sol og fint vær, etter hvert sovnet eg, men våknet etter en stund på grunn av alles begeistring over snøen som hamret ned utenfor vinduet. Etter en stund kom solen tilbake og vi var ganske lettet, men det tok ikkje lange tiden igjen før snøværet var igang igjen. Litt uvant for oss fra downtown Atlanta å se snø og fjell også. Så dette er en opplevelse helt utenom det vanlige.

Det er flere norske på denne turneringen, Rachel Raastad, Marita Engzelius og Tonje Daffinrud. Etter vi hadde vært ute å spist på kvelden stoppet eg innom Tonje sitt rom for å bli oppdatert og oppdatere det som skjer. Tonje går på skole i Denver, så detter er nesten hjemme for henne. Veldig koselig å treffe norske spillere her :)

I morgen skal vi ikkje ut før i 11-tiden, så det blir litt sein norsk tid med tanke på at det er 8 timers tidsforskjell. Men her er en link til livescore: http://www.golfstatresults.com/public/index.cfm?tournament_id=2730
Ellers så skal Coach Lorraine være flink til å oppdatere facebook, så alle må gå inn å sjekke ut Georgia State Women’s Golf sin side.

Avslappning på rommet, nok puter?

Sol i Colorado

Snø i Colorado

Meg og freshman(Lauren)

Charlotte er sjokkert over å se fjell.

s.

På vei til Colorado!

No er vi på vei vestover mot Vail, Colorado. Sesongens første turnering står for døren, etter fem uker med forberedelser er vi klare for å gi alt vi har. Vi har satt mål, vi har trent golf, vi har trent fysisk, vi har hatt teambuilding og med vår nye lagsang Christina Aguileras ‘Figther” på full guffe er vi klar.
Laget som drar sammen med meg er Laura, Lauren, og begge Charlotte. Haley var også med I kvalifiseringen, men tredje runde blei hun truffet av en golfball, stakkars. Så hun må være igjen i Atlanta denne gangen. Coach kunne heller ikkje bli med, like før vi dro ble datteren hennes lagt inn på sykehus med graviditetsproblemer og hun blei hjemme. Assistent coach Lorraine ble forfremmet til leder og med oss som assistent har vi en tidligere panther, tyske Sandra Maier.
Forrige søndag hadde vi teambulding med guttelaget. Vi kjørte opp til Tennessee for å rafte og spille volleyball. Utrolig gøy!
Forhåpentligvis har disse forberedelsene gjort oss klare for å ta Colorado med storm, no er vi snart framme. Endelig! :D
Snakkes.

Tiden flyr

Nok en uke er forbi her i Atlanta, skoleåret har kommet godt igang og timeplanen begynner å fylles opp. I starten har det vært mye sosiale arrangementer, rolig på skolefronten samt at trening både fysisk og golfmessig sakte men sikkert er kommet igang for fult. Denne uken starter det for alvor, og selv om eg har vært gjennom det før er det vanskelig å forestille seg den stressfylte hverdagen som lusker rundt hjørnet, sitter med litt skrekkblandet fryd, men det går stort sett bra. For det første er treningstidene tilbake til normalt, noe som stort sett betyr at eg drar fra leiligheten mellom sju og åtte om morningen for å komme tilbake mellom sju og åtte på kvelden. Lange og innholdsrike dager er det. For det andre kommer prøver og innleveringer på skolen tett som hagl de neste månedene, så om eg ikkje sovnet ved middagsbordet er det alltid en bunke med skolearbeid som ligger på pulten å roper etter oppmerksomhet. Sist men ikkje minst begynner turneringssesongen no. Neste helg flyr vi på tvers av landet til vestover mot Vail, Colorado. Turneringen heter Golfweek Conference Challenge og vi spiller tre ganger atten hull mandag til onsdag. Livescore finnes på golfstat.com. Eg kommer med nærmere informasjon. Dette er definitivt en av de beste turneringene vi har på programmet i år, vi er i selskap med mange veldig gode skoler. Eg gleder meg utrolig mye til å komme igang.
Denne uken går i grove trekk ut på å forberede seg mest og best mulig for turneringen. For min del blir mye tid lagt ned i nærspill. Analysen av kvalifiseringsrundene vi har spilt viser at eg har mest å hente på dette området.
Helgen som gikk har vært fylt med trening, representasjon og sosialt samhver. Legger ved noen bilder for å trekke opp den visuelle opplevelsen.

Dette bildet er tatt i 76 etasje på et hotell downtown. Roterende bar gir en fantastisk utsikt over byen!

Første fotballkampen i år, sammen med noen av guttene på tennislaget.

Dette er ‘Atlanta by night’. Bildet er tatt fra soveromsvinduet mitt.

Christmas in August

No gjør eg meg klar for Christmas in August. Det er egentlig bare et lagmøte, men siden vi også for utdelt golfbag, sko, uniform, treningstøy etc kaller vi det julaften. Det blir kjempespennende. Skolen min har byttet sponsor fra Addidas til Nike, så i år blir det mye nytt. JIPPI!
Vi skal også snakke om målsetninger for året, det er alltid interessant og inspirerende, en fin start. Den organiserte treningen starter ikkje før på mandag, men eg har vært noen ganger på golfbanen alle rede og det er andre forhold enn på Bjørnefjorden. Nærmere 40 grader kommer det opp i på dagen, det er i varmeste laget for golf og vi er som regel gjennomvåte når vi er ferdige.
Men ingen klaging, her er det meste på topp.
Snakkes.

Dagen før dagen

No har eg vært i Atlanta noen dager, har fått flyttet inn på det nye rommet mitt, møtt mange nye mennesker og vendt meg til varmen.
Alt har egentlig gått på skinner siden eg reiste hjemmefra tidlig, tidlig onsdagsmorgen. Kanskje med unntak av at eg ikkje fikk bagasjen min i Atlanta, men det viste seg å være gunstig for då kunne eg bare fly gjennom tollen på noen få minutter mens bagasjeselskapet måtte levere bagasjen på døren min seinere på kvelden.
Eg bor fortsatt i det samme boligkomplekset, det består av fire blokker. I fjor hadde eg utsikt mot parkeringsplassen, i år har eg utsikt utover skylinen og resten av byen, det er stort sett den eneste endringen.
Det er fantastisk å komme bort her å møte alle venner og kjente. Det er mange fantastiske mennesker eg omgir meg med, heldigvis. Men en er jo alltid spent på kem som skal begynne hver høst. Foreløpig inntrykk av de nye jentene og guttene er helt fantastisk, så vi får se kor lenge det varer.
I kveld var vi som bor her down town av golferne, ca fjorten stykker ute å spiste. Det var veldig koselig og en fin måte og ta igjen det gamle samt bli kjent med nye. I dag hadde eg også min første golføkt siden eg dro fra gamlelandet. Eg dro ned på golfbanen med tre av guttene, en østerriker, en svenske og en amerikaner. Skulle egentlig bare trene, men i over 35 varmegrader blei det litt for varmt å stå i ro. Deilig å komme igang igjen, no har eg omtrent tre uker til å trene før neste turnering, og det trengs.
I morgen begynner klassene. Det er ikkje sånn at eg må tidlig i seng av den grunn. Begynner rolig med to fag på mandagen Psykologi fra 12-13 og Introdusjon til Macroøkonomi fra 19-22. Sein kveld blir det, så det kan bli spennende å se om eg holder ut så lenge, kanskje bør eg lære meg å like kaffi.
Vi får se, eg gleder meg til å sette igang med faste rutiner igjen. Har ikkje noe kamera akkurat for øyblikket, men vurderer å skaffe meg et, fram til det blir det bare tekst.
God natt!

Året oppsummert

Her er noen bilder fra mitt første år på college. Jeg har ikke vært flink til å oppdatere denne bloggen, så her får dere et lite sammendrag av hva som har foregått.

Gainesville

Naa er vi i Florida for vaar tredje turnering denne vaaren. Det er dagen foer dagen, i morgen braker det loes med 36 hull. Banen virker ganske vrien. Man maa plassere ballen riktig sted ut fra tee for aa komme i riktig possisjon til aa angripe noen smaa frimerker av noen greener. Par 4 hullene er veldig lange. Men nok sagt om utfordringene, det er likt for alle og det er bare aa vaere taalmodig det ute. Det blir en lang dag i regnet, saa det er viktig aa holde hodet over vannet.

University of Florida har stilt med nydelig vaer i dag, upaaklagelige forhold. Etter innspillsrunden trente vi i halvannen time, jeg maatte finne godfolelsen med de lange jernene/wood og driver. De ble godt brukt i dag. Var ogsaa innom puttinggreenen siden det var mitt storste problem forrige turnering. Vi hadde blitt enige om aa ha en kortere treningsokt siden vi alle har mye skolearbeid aa faa unnagjort denne helgen.

I kveld hadde vi bankett da fikk vi se store deler av skoleomraadet her. Det er en veldig stor og rik skole. Ofte er det nivaaet paa fotballaget som avgjoer hvor mye penger skolen har. Dette fotballaget har vunnet nationals tre ganger og de har godt med penger aa rutte med. Alle bygninger i skoleomraadet er flotte murbygninger, fotballstadion er stor og rommer rundt 90000 tilskuere og stadion fylles nesten garantert opp naar skolelaget spiller. Tettstedet som vi befinner oss akkurat naa heter Gainesville, det er ikke saa stort, har om lag 130000 innbyggere. Det er veldig annerledes fra Atlanta som har flere millioner og nesten ingen vet noe om hva collegelagene driver med. Her handler ALT om Gators (Floridas navn), deres farger er oransje og blaa og hele byen er saa og si oransje og blaa. Det er veldig morsomt aa se.

I morgen skal vi moetes 0530 for frokost, saa jeg boer komme meg til sengs NAA.

Vi er igang

Tilbake fra forste turnering i New Mexico. For en utrolig fin tur det har vaert. Jeg er virkelig med paa noe utrolig her borte.

Det var en optimistisk gjeng som onsdag ettermiddag satte seg paa flyet til New Mexico. Fire av fem spillere var nye og visste lite om hva som ventet. Vel fremme, trotte og slitne, tok det ikke lange tiden foer neste stoppested var sengen.
Neste morgen tok vi stolte paa oss uniformen for innspillsrunden og tuslet ned til frokosten. Der moette jeg Tonje Daffinrud og Cecilie Krefting. Ubeskrivelig artig aa moete paa norske fjes.
New Mexico i seg selv er stort sett en flat, bebodd oerken. Jeg hadde innstilt meg paa en toerr, brun flekk av en golfbane. Heldigvis  overgikk den alle mine forventninger. Vi ble moett av en groenn oase, en nydelig bane. Fantastiske greener, plettfrie fairwayer og en saftig rough saa seig som bikjeskinn.
Innspill gikk saa og si normalt for seg. Alle fem paa hvert lag spilte sammen, saa det gikk ikke akkurat fort, men vi kom oss vel rundt paa snaue seks timer. Vaeret var, i hele turneringen, helt upaaklagelig. Vi saa sjeldent en eneste sky paa himmelen, men temperaturen var varm, det begynner jeg aa venne meg til naa. Min nye solfaktor 70 sorget for at huden min bare ble passelig roed.
Forste spilledag var det 36 hull som ventet oss. Jeg gruet meg litt til aa gaa 36 hull uten pause i den varmen, men det gikk faktisk overraskende bra. Det skal sies at kroppen var ganske tom for energi da jeg endelig kom i maal. Men det er vel heller normalt. Banen var veldig kuppert, tung og gaa. Varmen var stekende. Og vi var ute det tok oss 11 timer. Godt er det at vaare to coacher kjorer rundt i golfbiler hele dagen og presser paa oss kald drikke og mat. De er der ogsaa for aa motivere, de kan hjelpe med tips og triks, lesing av greener, taktiske valg og egentlig det meste uten om aa dra/baere bagen vaar.
Golfen min var for saa vidt tilstedevaerende, men det var bare tidvis. Jeg slet med naerspillet mitt. Baade putting og chipping trenger litt intensiv jobbing. Jeg er greit fornoyd med at jeg ikke lar scoren fyke opp selv om jeg hadde noen toffe runder. Kommer meg inn paa +5, +6, +6.
Laget hadde heller ikke turneringen sin, men vi har da kommet igang. Og siste dagen fikk vi inn en lagscore paa +5, noe som er veldig bra. Naa begynner treningen inn mot neste turnering som finner sted i Indiana om to uker. Gleder meg alle rede.
Jeg har hatt det helt fantastisk morsomt, jeg har ledd utrolig mye. Vi er en nydelig gjeng som trives veldig godt sammen, det lover godt.

Takk til hoyere makter for at det er sondag idag og FRI fra skolen. Jeg har en lang dag med intensivt skolearbeid foran meg, kan ikke vente ;-)

Snakkes.

Setter kursen mot New Mexico

Da var forste reisedag kommet for Georgia State Womens Golf. Vi skal spille vaar forste turnering i New Mexico, denne helgen.
Jeg er veldig spent, og gleder meg som en liten unge! Vi skal spille mot mange andre skoler, deriblant skolene til to norske spillere. Denne helgen kommer jeg til aa mote Tonje Daffinrud, min tidligere samboer, hun spiller for University of Denver. Og Rachel Raastad, som spiller for Texas Christian University. Det blir fantastisk aa mote norske spillere igjen, utveksle opplevelser og ikke minst snakke NORSK :D
Jeg driver aa pakker sammer uniformen vaar. Vi har faatt saa utrolig mye fint, skal prove aa ta med kameraet, slik at dere kan faa noen bilder fra reisen.

Ellers en liten update fra sist. Jeg har kommet meg tilbake i trening igjen, golfen var ikke saa langt unna som jeg trodde. Har spilt kvalifisering og det gikk fint; +1, +5 og -3.
Det har vaert helt fantastisk aa spille og trene skikkelig igjen.  Det blir sikkert en helt annen folelse aa spille i helgen, siden det er forste college turnering. Men jeg gleder meg veldig.
Paa golfbildet under ser dere Laura Sanchez, min Colombianske lagveninde. Det var et bra slag som endte opp med birdie paa hennes -3 runde ;)

Hadde et lite tilbakeslag fra trening paa grunn av en kraftig tannpine. I helgen hadde jeg hodepine og tannpine til tusen, jeg fikk sjekket det hos tannlegen paa mandag. Viser seg at visdomstennene mine har lyst til aa markere seg litt. Den ene har foreksempel bestemt seg for aa vokse horisontalt, og det gjor litt vondt.
Neste onsdag skal jeg inn aa trekke, jeg gruer meg alle rede :(

Paa lordag var vi paa fotballkamp igjen, i den store Georgia Dome(bildet). I pauseshowet var golferne med aa baere det amerikanske flagget ut paa banen. Det var kjempegoy, og jeg kom paa den store skjermen :D Hehe.
Men takket vaere tannvekren dro jeg hjem etter pausen, det positive som kom ut av det var at jeg tok litt bilder paa veien hjem, saa dere kan faa se litt av min naavaerende hjemby; Atlanta.

Naa maa jeg tilbake til pakking og skole, men dette var en raske oppdatering.

Snakkes

(Smoothie King er forresten verdens beste smoothiebar og mitt nye favorittstoppested :) )